– Det virker som om Norge alltid ligger ti år foran andre nasjoner, sier Italias landslagstrener Markus Cramer.
Før helgens femmil i Holmenkollen er seks av de åtte beste i verdenscupen for herrer nordmenn. Flere ganger har de norske herrene nærmest tapetsert toppen av resultatlistene.
Utviklingen det siste tiåret gjør trenerprofilen bekymret.
Johannes Høsflot Klæbo i front av feltet på 30-kilometeren under VM i Planica. Beste utlending, William Poromaa (t.h) ble nummer fire. Dårligste nordmann ble nummer fem.
Foto: Heiko Junge / NTB
Johannes Høsflot Klæbo i front av feltet på 30-kilometeren under VM i Planica. Beste utlending, William Poromaa (t.h) ble nummer fire. Dårligste nordmann ble nummer fem.
Foto: Heiko Junge / NTB
Viser utviklingen
Gjennom 2000-tallet var bildet et annet.
Ulike land vekslet på å vinne og innta pallen, både i mesterskap og verdenscup. Ett år hadde Norge bare Petter Northug blant de 15 beste i verdenscupen sammenlagt.
Men noe begynte å skje i årene etter Ski-VM i Oslo i 2011.
Selv om koronaepidemi og russisk utestengelse har påvirket de siste årene, har trenden vært tydelig.
Det har blitt stadig mindre spredning i toppen.
NRKs kart over Ski-Europa viser hvordan langrennseliten for herrer har endret seg i verdenscupen de siste 20 årene.
Kartet viser nasjoner med løpere blant de 15 beste i verdenscupen sammenlagt hver sesong fra 2004–2023. Rødfargen viser antallet løpere fra hver nasjon.
Utviklingen i kartet viser hvordan flere nasjoner nærmest forsvant fra toppen på herresiden:
Ni år på rad hadde ikke Tyskland en eneste herreløper innenfor topp15 i verdenscupen sammenlagt. I år har de en løper.
Sverige hadde i syv år på rad på det meste en herreløper inne topp 15, etter VM på hjemmebane i 2015.
I flere år var en utøver fra Sveits, Dario Cologna, rivalen fra Mellom-Europa. Nå er Sveits borte på herresiden.
Etter at den tsjekkiske stjernen Lukas Bauer la opp ble også Tsjekkia borte. I år har de en løper blant topp 15.
Utenfor Europa forsvant i tillegg Canada da Alex Harvey la opp i 2019.
Iivo Niskanen i front foran Dario Cologna, kanadiske Harvey og tre nordmenn. Nå er Canada og Sveits borte fra langrennstoppen på herresiden.
Foto: ODD ANDERSEN / AFP
Samtidig har Norge nesten stabilt hatt bortimot halvparten av løperne blant de femten beste i verdenscupen det siste tiåret.
– Trenger flere nasjoner
– Statistikken lyver ikke. Men jeg er blitt positivt overrasket etter at russerne ble borte. Dersom man ser bort fra distanserennene for herrer tror jeg det nesten er blitt flere nasjoner enn noensinne, sier Vidar Løfshus.
Fra 2006 til 2019 var Løfshus sjef for det norske langrennslandslaget. I hans siste mesterskap tok norske herrer samtlige gull.
På sprinten i det nylig avsluttede verdensmesterskapet ble det fransk bronse, men i Løfshus sin periode som leder forandret langrennstoppen seg.
– Vi trenger flere nasjoner på pallen, sier Cramer.
Tyske Friedrich Moch foran Johannes Høsflot Klæbo under Tour de Ski-rennet i Oberstdorf i januar. Det var total mangel på natursnø i området.
Foto: Karl-Josef Hildenbrand / AP
Tyske Friedrich Moch foran Johannes Høsflot Klæbo under Tour de Ski-rennet i Oberstdorf i januar. Det var total mangel på natursnø i området.
Foto: Karl-Josef Hildenbrand / AP
Russland, der han i en årrekke var landslagstrener, er utestengt etter invasjonen i Ukraina. Det har åpnet opp for noen flere nasjoner. Utenfor Europa har USA har en herreløper inne topp 15 i verdenscupen for første gang de siste tjue årene. Der er også Storbrittania.
Men den norsk-russiske dominansen årene i forkant av den russiske utestengelsen presset i stor grad ut løpere fra andre nasjoner i toppen.
De foregående fire sesongene var i snitt 11 av de 15 beste i verden fra Norge og Russland på herresiden.
Marcus Hellner vinner 30-kilometeren under OL i 2010. Ingen nordmenn var da inne på oppløpet.
Foto: PAWEL KOPCZYNSKI / REUTERS
Marcus Hellner vinner 30-kilometeren under OL i 2010. Ingen nordmenn var da inne på oppløpet.
Foto: PAWEL KOPCZYNSKI / REUTERS
Tallenes tale for de tre siste verdensmesterskapene er også tydelig for begge kjønn.
Til sammen har norske og svenske herrer og kvinner tatt 83,3 prosent av medaljene i de individuelle VM-rennene i denne perioden.
De to nasjonene har tatt fem ganger så mange medaljer individuelt, som alle andre nasjoner til sammen.
Bare amerikanske Jessica Diggins og russiske Aleksandr Bolsjunov har brutt den norsk-svenske seiersrekken i VM i denne perioden.
I OL i fjor tok Norge fem av 12 mulige gull. Russland var best på herresiden.
Men i år har Norge igjen vært nærmest enerådende på herresiden. Under VM i Planica ble det minst norsk dobbeltseier i samtlige individuelle herreøvelser.
– Slår man en nordmann i VM går man fort. Det er jeg fornøyd med. Det er herlig å bryte litt av den norske dominansen, konstaterte svensk William Poromaa ifølge Expressen, da han hadde en nordmann bak seg på 15-kilometeren.
På tremilen og 15-kilometeren var svensken den eneste utøveren som slo en eneste norsk løper.
Flere problemer
Cramer beundrer de norske prestasjonene og jobben som ligger bak. Men i Mellom-Europa ser han negativ utvikling.
Dårligere snøforhold
Færre utøvere gir færre talenter
Treningsnivået må bygges opp. Det tar tid.
TV-eksponering
Sponsorstøtte
– Langrenn er ikke sport nummer én. Mange unge løpere bytter til skiskyting, sier Cramer.
Han mener det må grep til slik at flere små nasjoner hevder seg i langrenn. Blant annet vil han ha flere øvelser med kvinner og menn på samme lag.
I det siste rennet før VM hadde Norge åtte blant de ti beste. Tidligere i sesongen ble det sjudobbelt på Lillehammer.
En av de beste ikke-skandinaviske herreløperne på distanserennene i VM, mener Norge fortjener ha mange løpere til start i verdenscupen.
– For andre nasjoner hadde det vært bra med færre, men det er ok, for de har mange fantastiske utøvere. Det hadde vært urettferdig hvis de hadde fått mindre mulighet til å starte, sier tyske Friedrich Moch.
Norsk og svensk domimans i VM
Ekspandér faktaboks
Resultater individuelt tre siste VM:
Norge:
Menn: 26 av 36 medaljer (72,2 prosent)
Kvinner: 15 av 36 medaljer (41,7 prosent)
Totalt for begge kjønn: 41 av 72 medaljer (56,9 prosent)
Sverige:
Menn: 1 av 36 medaljer (2,8 prosent)
Kvinner: 18 av 36 medaljer (50 prosent)
Totalt for begge kjønn: 19 av 72 medaljer (26,4 prosent)
Norge og Sverige totalt for begge kjønn: 60 av 72 medaljer.
Det er 83,3 prosent av individuelle medaljer siste 36 øvelser.
Andre nasjoner:
Menn: 9 av 36 medaljer (25 prosent) – Italia 1, Russland 6, Finland 1, Frankrike 1
Kvinner: 3 av 36 medaljer (8,3 prosent) – Slovenia 1, Russland 1 USA 1
Totalt for begge kjønn: 12 av 72 medaljer (16,7 prosent)
Kommersiell nedtur
Etter langvarig tysk svikt trakk den internasjonale hovedsponsoren for langrenn, Viessmann, seg ut av sporten i 2018, på grunn av manglende interesser i store markeder. Det tyske selskapet forlenget da sponsoravtalene med hopp og kombinert i stedet.
– Det er stor forskjell fra 10–15 år tilbake, sier Cramer.
Blant annet hadde Tyskland da en rekke utøvere i toppen.
Italias landslagstrener Markus Cramer har jobbet både i Tyskland, Sveits og Russland.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Samtidig har seertallene for langrenn sunket betydelig de siste årene. Det viser en rapport utført for FIS av medieanalysebyrået Nielsen.
Og da de tyske herrene tok bronse på VM-stafetten sendte ikke tysk TV dette rennet direkte. Dagen før ble kvinnestafetten sendte direkte.
Det tyske skiforbundet opplyser til NRK at forklaringen de fikk var at det ikke var noen tro på herremedalje. Dermed ble det kun sendt et sammendrag i opptak før hopprennet forrige fredag.
– Det er en katastrofe for langrenn i Tyskland og Mellom-Europa når det ikke sendes direkte på TV, sier Cramer, som selv er tysk.
Kun den europeiske sportskanalen Eurosport sendte stafetten.
De siste årene er det et oppsving blant russiske TV-seere som har gjort at fallet i internasjonale TV-tall ble dempet, før utestengelsen av vårt naboland. Men de totale seertallene for langrenn hadde ifølge rapporten sist sesong falt med 20 prosent siden 2017/18-sesongen.
Et problem
Den tyske landslagssjefen Peter Schlickenrieder var selv blant verdens beste sprintere i en periode da Tyskland var blant de dominerende nasjonene.
Han har tidligere tatt til orde for at færre norske løpere burde få gå, slik at dominansen dempes.
Det tyske laget tok bronse i stafetten i VM. Det var første medalje siden VM i 2011.
Foto: Matthias Schrader / AP
Schlickenrieder mener det store problemet i Tyskland er å få flere trenere inn i sporten.
– Den største utfordringen … Hvis man ikke har trenere, så har man ingen barn. Når en klubb har trenere, så har de barn. Da spiller det ikke så stor rolle om de har penger eller snø, for da får du rekruttert skiløpere. Det har å gjøre med kultur, sier tyskeren.
Han ser at Norge har et godt system for å utvikle løpere fra de er barn. I Tyskland mener han at mange foreldre, som kommer inn i idretten, tror at de må utvikle en verdensmester fra barnet er 12 år.
– Da har man problemet at de ikke har ferdighetene som trengs for å starte ordentlig trening når de når seniornivå. Det er en stor fordel for Norge og Sverige, som også har et ganske godt system, sier tyskeren.
Ser effekt
Løfshus tror rekrutteringen man har i Norge, målt mot andre nasjoner, spiller en rolle for utviklingen. Men han tror også skoen kan trykke på treningsfronten blant rivalene.
Han ser blant annet en effekt etter at Cramer tok over ansvaret for de italienske løperne. Tidligere har Federico Pellegrino vært den stabile løperen, som tar medaljer i sprint.
Italienske Pellegrino over mål til sølv under lagsprinten bak Norge.
Foto: Matthias Schrader / AP
Italienske Pellegrino over mål til sølv under lagsprinten bak Norge.
Foto: Matthias Schrader / AP
– Cramer har en veldig norsk treningsfilosofi. Han vet hva som skal til. Og jeg synes jeg har sett det litt over hele linjen at Italia har hevet seg, sier Løfshus, som nå jobber for landslagets klessponsor Craft.
Italia vant rett før VM sin første stafett på 17 år.
Endret bilde
Blant kvinnene er situasjonen endret selv om Norge og Sverige dominerte gjennom mesterskapet. I verdenscupen er nå de syv beste løperne fra seks ulike nasjoner. Tilbake i 2015 tronet seks norske kvinner på toppen sammenlagt.
Cramer har imidlertid ikke sett den store forandringen på tysk TV, selv om de tyske kvinnene tok OL-gull i fjor.
– Før kunne man se alt direkte på TV. Nå ser det ut som en liten idrett på siden. Når man ikke er på TV, mister man også sponsorer, sier Cramer.
